tag:blogger.com,1999:blog-239998042011-05-05T11:00:31.981+02:00petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.comBlogger301100tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-2387486126046501862007-01-21T14:42:00.000+01:002007-01-21T15:19:43.459+01:00

Jeg er aldri så stressa som når jeg skal på yoga. Snø til anklene, vind fra alle kanter og et og annet nedblåst tre i løypa kunne ikke stoppe meg. Det særdeles ulendte terrenget tok jeg bare som en utfordring, som en ekstra test, som den smale mørklagte sti på vei mot paradis. Jeg var en døgnflue og yogaen var lyset.Tiden hadde gått så alt for fort hjemme, slik om tid vanligvis gjør når det er

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-41309740447820329682006-11-30T22:11:00.000+01:002006-11-30T22:25:43.647+01:00

Det var helt tilfeldig at jeg kom over det. Nærmest ved et klikk, eller som Solstad ville sagt det; I en fotnote til en uutgravd sak, eller artikkel. Eller kanskje til en blogg. Det var det det begynte med, en fotnote i form av en ide, assosiasjonsrekken eller om du vil, metaforene for noe langt større og mektigere var til å føle på.Så det er der du finner meg nå. (I skrivende stund vel og merke,

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-36390425878945995962006-11-22T10:30:00.000+01:002006-11-22T10:45:48.564+01:00

Etter en aldri så liten pause skal det dreie seg om elgen. Skogens konge, eller som den norske vitsemakeren heller ville referert til den som; skogens kongle. Til tross for mange navn, spørs det om elgen alikevel er skjær, fordi en av de kommende vintermotene vil nemlig bli elgjakt (!) Grunneiere skal begynne å satse på turisme, som derigjen kan sørge for klingende mynt i kassa.- Jakt er trendy,

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-57539106432581135042006-10-16T10:36:00.000+02:002006-10-16T10:43:47.869+02:00

Nå har de en gang for alle funnet ut hvem den mystiske mr X er:Det er Dodo Ogawa.http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/10/16/479869.html

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-28996162420440261582006-10-15T20:45:00.000+02:002006-10-15T21:16:37.840+02:00

Idag har jeg jobba på narvesen.Det har jeg forsåvidt gjort hele helga.Ei ordentlig jobbe-helg.Jeg har holdt Norge i gang med pølse, frimerker og kaffe til ti kroner.Nå er jeg sliten.Erlend Loe sier vi ikke har bygget noe annet enn en vegg, men jeg føler jeg hvertfall har bygget et hus. I det minste et lite et. Kanskje på grensen til ei hytte.Men jeg er stolt av det.Jeg har innreda hytta fint. Med

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-3331264908899102092006-10-10T23:05:00.000+02:002006-10-10T23:13:23.102+02:00

Enda en dag overstått.Enda en dag man snart kan se tilbake på.Appropos se tilbake på;hvor ble det av minidisken?jeg bare spør.En revolusjon i form av den sorte lille, kortere en tre dagers krigen. En musikkrevolusjon, spådd til å forandre hele store vide verden. Folk som kom seg opp av sofaen å løp til Obs stormarked for å kjøpe det nye obligatoriske medhenget til den lille sorte; stereoanlegg

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-17835416313825413242006-10-09T10:26:00.000+02:002006-10-09T10:32:03.437+02:00

Det positive er at det fører til at vi står opp en time før.To timer på en litt hardere dag.Det negative er imidlertidig umulig å stille opp i mot det positive;når man først har stått opp går det ikke ann å gjøre noe som helst.Man blir sittende å høre på brakingen.Før borren kommer.Den store fæle borren.Også er det gravemaskina da. Og lastebilene, og bulldoserne.For ikke å snakke om

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-44390127955312687532006-10-07T12:32:00.000+02:002006-10-07T13:38:08.234+02:00

Klokka 10:17; jeg er ute å går langs tyrillveien, og ringer Jenny av og til bare for å kjefte over manglende kompetanse til å finne framKlokka 10:15; Yogaen starter.Klokka 10:20; Jeg småløper inn inngangen for å prøve å komme inn i den smale gangen før et innebandy-lag.klokka 10:22; Endelig på vei inn i garderoben. Treningskortet mitt var ikke aktivert ennå, så jeg måtte vente først på at

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-54403607982116072842006-10-03T22:11:00.000+02:002006-10-03T22:27:11.217+02:00

I dag da jeg var nede i Oslo begynte det plutselig å regne. Det helte ned fra skyene, omtrent som en dusj. Heldigvis hadde jeg tatt på meg både regnhatt og gummistøvler, ettersom jeg så at skyene var grå, før jeg beveget meg ut. Alikevel måtte jeg søke tilflukt oppå trappa utenfor jus avdelingen til universitetet. Det var mens jeg sto der at en gammel sjørøver kom roende forbi meg i båt. Skip

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-3450064154409410262006-09-28T13:35:00.000+02:002006-09-28T13:41:04.625+02:00

Det var skjermen. Det var en idé. En idé til oppgaven, som lignende et monster hadde ligget å gnaget opp magen hennes på innsiden den siste stunden. Men nå hadde hun altså fått en idé til oppgaven. Og ikke bare en idé til oppgaven, men en idé til det meste. Stort sett. Det var nærmest et nirvana. Det var like som hun, i en alder av tyve hadde forstått alt, og skulle til å definere dette altet.

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-40253694914080612202006-09-27T19:57:00.000+02:002006-12-01T13:43:39.420+01:00

På min nettlige vei til svaret på alle mine spørsmål og problemer vedrørende exphil eksamen, fant jeg mer til. (om ikke nødvendigvis akkurat det). Jeg fant svaret på alle dine (eller mine) spørsmål. Så nå er svaret på meningen med livet bare ett tastetrykk unna deg:http://www.behjelpelig.net/

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-43708766934142458242006-09-24T10:10:00.000+02:002006-09-24T10:59:16.855+02:00

-Fra og med ett punkt er det ingen vei tilbake. Dette punktet må nås. Frans Kafka.1.Hun hadde til syvende og sist kommet seg opp av senga, seiret over den trykkende kulden; motstanden som skjøv henne tilbake i sengen, og satt på kaffe. Idag ble det en blanding mellom den gode gamle Ali, og den mer frekke; Zoega. Tyve år kom med mye ansvar, og en av dem var å drikke opp/ spise oppå rester før hun

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-20344871649333017942006-09-13T19:23:00.000+02:002006-09-13T20:21:49.189+02:00

Ved første øyeblikk tenkte jeg ikke noe særlig over det. Ved andre blikk, så jeg ikke like blidt tilbake.Ved tredje blikk begynte jeg å bli forundret. Helt til noen holdt øyekontakt så lenge at de holdt på å gå inn i speilet på sideveggen i kjøledisken.Jeg var på rimi en forholdsvis vanlig dag for å handle brød og melk da alle jeg passerer, ikke bare ser meg i øynene mens de passerer. Men de ser

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-81076649483958711992006-09-07T11:10:00.001+02:002006-09-07T11:40:41.220+02:00

Det er tirsdag morgen, 2 1/2 time før exfacen begynner, og jeg sitter å leser exfac. Jeg har igjen drøyt 25 av 30 sider om intensjonalitet og ikke-intensjonalitet i kunsten. Det er kjedelig. Og det er uforståelig. Det handler om tegn i estetikken, og det bevisste og underbevisste. Såpass har jeg da fått med meg.Mens jeg leser tenker jeg hovedsakeig på dette:Hvem kan finne på å skrive en teori om

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-5996659002157268232006-08-28T21:35:00.000+02:002006-08-28T21:37:34.262+02:00

og endelig; jeg har fått publisert en hjemmeside. riktignok ikke helt ferdig enda, men det kommer seg det kommer seg. trykk på tittelen!

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-15315477506474824002006-08-19T10:52:00.000+02:002006-08-19T11:05:25.693+02:00

Det er morgen i gardeveien 2b. Jenny og jeg sitter i sofaen.Mats står ved siden av å bretter sammen klær. Ida er på kjøkkenet og lager pizzadeig tror jeg. Svanhild og Eskil sover fremdeles. SOm en stein. Eller to.Snart skal jeg lage kaffe. Jeg trenger kaffe. Jeg begynner å angre på at jeg stod opp så tidlig, og ikke bare snudde meg rundt og prøvde å trenge meg tilbake i drømmeland. (eller

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1155565356094383972006-08-14T16:11:00.000+02:002006-08-14T16:22:36.113+02:00

Det begynte i gårkveld. Først ytterst i lilletåa, gradvis oppover, stigende i styrke mot kneet, ut i hver arm, fingertuppene, sigende oppover halsen, tunga som en tornado og til sist hode. Det kriblet i hele kroppen. Jeg skulle begynne på skolen igjen.Og ikke hvilken som helst skole. Jeg skulle begynne på Bindern, estetiske studier.Nå sitter jeg på biblioteket på Majorstua. Det er en time siden

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1154190337383664052006-07-29T17:51:00.000+02:002006-07-29T18:25:37.440+02:00

Jeg satt i sofaen. Henholdsvis stirrende på livechat på nrk2, henholdsvis stirrende på min bror hver gang han kom med en kommentar om en av artistene. Henholdsvis stirrende på dataskjermen. Og det er da det skjer. Det er da ordet synligjør seg i full størrelse. Full bredde. Full dybde. Svart på hvitt. Strekker seg ut. Lættis. Står det. Lættis er et ord jeg innser jeg ikke har viet tilstrekkelig

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1152302682080515142006-07-07T22:04:00.000+02:002006-07-07T22:04:42.096+02:00

Det er bare å kaste inn det svette håndkle en gang for alle. Det dryppende, bløte, svette håndklet. Ryktene har nok surret en stund, og det er mitt ansvar å bekrefte dem. Jeg har begynt å trene.Kanskje kommer det som et sjokk for mange, et slag ansiktet. Men hva skal jeg si?Tiden var moden for det. Tiden var moden for et stunt.Stuntet foregår på `treningskompaniet` i brumunddal. Der er det fint.

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1152215118515723652006-07-06T21:44:00.000+02:002006-07-06T21:45:18.616+02:00

Idag så jeg en mann i en åker.Det var da én tingslo meg, nærmest som bildet, det store-engang-for-alle; kodakøyeblikkene; lynnedslag fra klar himmel: Det er sjelden å se menn i åkere idag.Så slo alle de andre tingene meg;Har jeg noengang sett en mann i en åker?Hva baserer jeg inntrykket av den oppståtte sjeldenheten av menn i åkeren på?Hva gjør han der?Hvorfor går dette så innpå meg?Jeg lente

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1151575073705871502006-06-29T11:08:00.000+02:002006-06-29T12:00:01.793+02:00

Sommerkveldene mine er rammet av søvnløshet. Søvnløshet er kanskje å ta litt hardt i, men det høres mer dramatisk ut. Det er bra at det er dramatisk. Søvnløshet er nemlig først og fremst et psykologisk fenomen. Et fenomen der man har lett for å føle synd på seg selv. Det er en ond sirkel: Du får ikke sove fordi du tenker at du ikke får sove når du legger deg og da får du jo ikke sove når du

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1151227675034807122006-06-25T11:04:00.000+02:002006-06-25T11:30:03.766+02:00

Jeg har bestemt meg for å forkorte det hele. Jeg tror ingen, og aller minst meg selv har godt av for lange blogger. Situasjonen hadde kanskje vært en annen om bloggene handlet om noe. Men det gjør de ikke. Jeg har nemlig en tendens til å skrive mye om lite. Mange synes det er en god egenskap. Selvfølgelig helt til de leser bloggene mine. Det er svært mye om svært lite. Med en gang "sværten"

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1150796942916128732006-06-20T11:17:00.000+02:002006-06-20T11:49:02.930+02:00

Jeg akkurat funnet ut at eieren av den etterliggende bloggen er dikter. Dette kommer som, om ikke et naturlig, da hvertfall som et resultat, kan hende på min vegne -et noe forknytt resultat, av at jeg prøvde å sammenligne min egen blogg med de andres blogg på blogger.com (kaffepause)Sånn gjør man ikke. Men jeg gjorde det og nå står kaffen på bordet ved siden av meg, og selvtillittitten har

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1150405870143942822006-06-15T21:39:00.000+02:002006-06-15T23:13:30.236+02:00

Vi er førti minutter igang når jeg kommer inn i rommet. Familien Schömer sitter rundt tv ´en som man i gamle dager satt rundt leirbålet. Bildene fra tvén erstatter den varme gløden, med Zlatan, Ljungberg og Nilsson. Det er Sverige mot Paraguay. Selv om VM er tiden da alle og enhver kan sprette en øl mens de ser på fotballkamp, føler jeg meg fremdeles som en fisk på land, en katt i vann eller som

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1149891941257923132006-06-09T23:41:00.000+02:002006-06-13T21:51:42.163+02:00

Det er sommer, det er sol og det er atter en gang langmoenpipa innen betryggelig distanse for en brumunddøl.jeg prøver meg på en blogg. jeg velger å prøve fordi jeg i skrivende stund ikke vet om dette blir publisert eller ikke, ikke ene og alene står de få resterende ti minutter det er igjen av strømmen for skylden av dette. Den andre grunnen kommer av prestasjonsangst. Jeg vet rett og slett

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1145267869923927462006-04-17T11:06:00.000+02:002006-04-17T11:57:50.160+02:00

Det er siste påskedag. Jeg prøver å finne ut hva siste påskedag er, men ender opp på en side om sansene og døden av en dansk predikant. Jeg bestemmer meg for mer eller mindre å skippe en religiøs innledning, og heller nøye meg med at det har vært en fin påske i år. Det har vært en nogenlunde klassisk, fjell og ski påske i år. Eskil og jeg, 1,2 mil, sol og krim. Jeg hører på White Stripes White

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1144318163053717352006-04-06T11:53:00.000+02:002006-04-06T12:09:23.113+02:00

Det er ikke det at påsken har begynt enda. Det er ikke det at skolen direkte har slutta, eller alle i leiligheta dro sin vei, og lot meg sitte igjen alene sånn at jeg ikke hadde noe annet valg enn å vende nesa mot nord. Det er bare det, og tro ikke at dette ikke er det minste sårt for meg å innrømme. Ei jente på nitten, i sin beste revolusjonerende, oppbrytende alder, det er sånn det er. Og det

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1142417635783704972006-03-15T11:12:00.000+01:002006-03-15T11:13:55.796+01:00

I dag har jeg valgt en litt annen vinkling på det hele. Holde dere fast kjære lesere, har jeg valgt å lage maten mens jeg skriver. Sånn at dere også kan dra nytte av å lese bloggen, og kanskje også ta med dere ett tips eller to på veien.1. Det berømte punkt én: musikk! Jeg begynner med å slå på radioen. P3;Praise you med Fatboy Slim synger det lille monsteret jeg fikk med da jeg meldte meg inn i

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1142345252938539922006-03-14T14:44:00.000+01:002006-03-14T15:07:32.946+01:00

Jeg har akkurat kommet hjem fra skolen, spist og nå sitter jeg å venter på å dra på jobb. Haler ut ventingen, prøver å få gjort mest mulig mens jeg venter (dere kjenner følelsen?). Det er to ting som slår meg. To punkter jeg skal skrive mer utfyllende om i dagens blokk. Det første punktet er:1. Steinbit; Det kan med dette tilsynelatende virke som jeg kan ha løyet i gårsdagens blogg, da jeg skrev

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-23999804.post-1142278473353396492006-03-13T19:41:00.000+01:002006-03-13T20:34:33.416+01:00

Som ett lite avbrekk i ventingen var jeg akkurat å hentet hvitløkssnegler. Gratinerte. Selvsagt gratinerte. Det er ikke hvilken som helst fiskedag i dag. Det er den gratinerte dagen som elegant føyer seg inn i den ikke altfor lange rekken over fiskespisedager i uka til en (eller to) studenter). Det sier seg selv at det var mye gratinert fisk gjømt i frysern, som så sitt snitt til å komme opp til

petra schlømerhttp://www.blogger.com/profile/01254373451282488064noreply@blogger.com1